– Det begynte med at vi fikk støtte fra Forskningsrådet til et prosjekt sammen med både industriaktører og universitetsmiljø. Det var en stor satsing som gikk over flere år og førte til uttesting av kjernekonseptet vårt og utvikling av en prototype, forteller daglig leder Jone Sæbbø i Windmaster Technologies.

Videre med VRI-støtte

– Vi var inne i Ipark inkubator og mottok støtte til et verifikasjonsprosjekt fra VRI Rogaland. Det førte oss mange steg videre på kort tid, sier Sæbbø. Selskapet hadde funnet ut hvilket formål konseptet skulle ha, og man lyktes med å modne teknologien i denne retningen. Teknologien ble testet ut i Midtfjellet Vindpark på Stord, og Sæbbø mener det var avgjørende at selskapet fikk utføre realistiske tester i en vindpark som var i full drift. VRI-støtten og støtte fra samarbeidspartnere som Statoil og Kongsberg gjorde dette mulig.

“Vi fikk synliggjort at radaren vår virkelig fungerer inne i en vindpark.”

Sæbbø forklarer at radaren sender ut elektromagnetiske bølger som reflekteres av småskala turbulens, noe som gir informasjon i sanntid om vindforhold og turbulens rundt vindturbinene. Sanntids måledata sendes til vindparkens kontrollsystem, slik at algoritmene som styrer turbinene, kan gjøre parken mer effektiv og lønnsom. Universitetet i Bergen var en viktig partner i VRI-prosjektet og sørget for ekstern verifikasjon av teknologien. Regionalt forskingsfond Vestlandet har også bidratt.

– Verifikasjonen var avgjørende da vi i neste omgang skulle søke om EU-støtte, sier Sæbbø.

Teknologien ble testet ut i Midtfjellet Vindpark på Stord.

Horisont 2020

VRI-prosjektet ble ferdigstilt i høsten 2014, og resultatene kunne legges fram i søknaden som endte med at konseptet gikk gjennom nåløyet til Horisont 2020 i september 2015. Windmaster Technologies fikk 50.000 euro til et fase én-prosjekt gjennom SMB-instrumentet, en finansieringsordning for små og mellomstore bedrifter under EUs program for forskning og innovasjon, Horisont 2020.

– Denne type støtte henger høyt. Vi har vunnet fram i fase én, noe som sier oss at vi er på rett spor. Mye tyder på at vi har lyktes med å vise fram en god prosjektplan og en teknologisk modenhet. Ikke minst gir dette oss en god posisjon når vi skal søke om støtte til å gå videre til fase to, en søknad vi jobber med nå. Hvis vi kan komme opp med de rette samarbeidspartnerne, tro jeg vi har en god sjanse, sier Sæbbø.

Forretningsplan

EU-midlene brukes til et forprosjekt som skal modne forretningsplanen og til å sette sammen et konsortium for et fase to-prosjekt. Det viktigste er å få inn en offshore vindoperatør av europeisk kaliber som kundepartner i prosjektet, samt en relevant kompetanseaktør til å bygge ytterligere applikasjoner på toppen av datastrømmen, ifølge Sæbbø.

Windmaster Technologies befinner seg i en fase hvor man møter mulige interessenter, både i og utenfor Norge. Sæbbø er trygg på at selskapet skal komme i havn og finne de rette medspillerne.

– Et slikt prosjekt krever  noe egeninnsats og kostnadsdekning fra kunden. Støttemidlene strekker ikke til alene, legger han til.

Fase to

Hvis Windmaster Technologies får EU-midler også til fase to, venter et større prosjekt fra sommeren 2016. Dette vil gå over to år og fokusere på markedsverifikasjon og synliggjøring av verdiskaping. Underveis har prosjektet fått navnet Witro (Wind and turbulens radar offshore). Gründerne har så langt bare gjort tester i parker på land, mens man hovedsakelig sikter mot offshoremarkedet, hvor systemets robusthet og lave vedlikeholdskostnader gjør det særlig interessant.

Mye kompetanse

Paul Vigmostad ved IRIS har vært VRIs kompetansemegler og støttespiller i arbeidet med EU-søknaden. Han sier at Windmaster Technologies med Jone Sæbbø i spissen har gjennomført mye ny teknologiutvikling og opparbeidet betydelig kompetanse innenfor vindkraftteknologi.

– Det er høy terskel for å oppnå støtte fra Horisont 2020, og bare fem prosent av de som søker, vinner fram.  Windmaster Technologies har et lovende konsept hvor vind måles for bedre å kunne styre bladene på vindmøllene og dermed optimalisere kraftproduksjonen. Konseptet kan redusere vedlikeholdskostnadene med noen prosent og øke effektiviteten til vindparken med noen prosent. Noen prosent betyr mye for vindparker med store investeringer. Det vil kunne føre til en mer kostnadseffektiv vindkraftproduksjon, framholder Vigmostad.

Begrensede ressurser

Jone Sæbbø har doktorgrad i fysikk og er i dag den eneste ansatte på fulltid i Windmaster Technologies. I tillegg er fire personer engasjert på deltid.

– Jeg synes vi er kommet langt med en liten stab og begrensede ressurser. Støtten og oppfølgingen fra virkemiddelapparatet har selvsagt vært veldig viktig for oss. Det er avgjørende for en liten virksomhet å ha noen å spille ball med og få tilbakemeldinger fra, sier han.