SØK I ARKIV
Artikler fra 2019
Artikler fra 2018
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Fisk er stadig oftere på norske middagsbord, men vi er kresne og forlanger fersk fisk som er helt fri for skinn og bein. John Breiland utvikler en robot som kan oppdage og plukke ut pinnebein uten at fiskekjøttet skades.

 

I dag fjernes små og større bein fra fisk manuelt med tang, roterende kniver eller vannjet (vannstråle). Disse metodene kan lett skade fileten fordi deler av fiskekjøttet følger med. Hvis Unotek Breilands nye innretning blir en realitet, vil hvert enkelt bein kunne oppdages ved hjelp av mikrokameraer og trekkes skånsomt ut ved hjelp av små robotarmer med gripeverktøy på tuppen.

– Idéen om en helautomatisk prosesseringslinje for fileter av hvit fisk kom opprinnelig fra Sintef. Jeg begynte å samarbeide med Sintef om dette i 2006, forteller John Breiland. Han er elektroingeniør og har mange års erfaring fra fiskeforedlingsbedriften Trio.

Støtte fra VRI

– Jeg fikk hjelp av kompetansemegler Morten Bergslien til å søke om støtte fra VRI, som innvilget 200.000 kroner. Det ble en god begynnelse, og jeg fikk skikkelig gang på samarbeidet med Sintef. Jeg har også møtt velvilje fra Fiskeriforskning i Trondheim, som er interessert i å finne en løsning på denne utfordringen og var med og sparket meg i gang, forteller Breiland.

Forprosjektet, som utføres sammen med Sintef fiskeri og havbruk, søker å definere et verktøy som er tilpasset helautomatisk fjerning av bein, hvor én eller flere robotarmer kan være en del av løsningen. En robotstyrt tang kan være en relativt enkel konstruksjon, men løsningen krever at deteksjon gir en presis posisjon for beinet, ifølge Breiland. Han har tidligere tatt patent på «En fremgangsmåte for fjerning av tykkfiskbein fra hvitfiskfilet», som innebærer anvendelse av en fotoakustisk effekt for å detektere hvert enkelt pinnebein.

– Selve prosessen er forholdsvis enkel og repetitiv, noe som gjør den velegnet for automatisering, sier han.

Modell

John Breiland håper en prototype kan bli en realitet om ikke altfor lenge, men fortsatt er robotteknologien på modellstadiet.

“Det meste foregår i hodet mitt og på tegnebrettet”

– Det meste foregår i hodet mitt og på tegnebrettet. Prosjektet framover vil konsentreres om å utforme et formålstjenlig verktøy der alle detaljer stemmer overens, sier han.

To små kameraer ser fiskefiletene som ligger på frysebåndet og lokaliserer beina. Små gripeverktøy på tuppen av robotarmene trekker beina ut. (Foto: Mohammed Basefer)

Erstatter dyr arbeidskraft

Mange fiskeindustribedrifter flytter utenlands fordi norsk arbeidskraft blir for kostbar. Et nytt helautomatisk renseverktøy kan redusere behovet for arbeidskraft betydelig. Målgruppen er både landbasert foredlingsindustri og trålerflåten, ifølge Breiland.

– Det overordnede målet er fersk og ren fisk til forbrukerne. Første steg er å få teknologien på plass. Så må vi gjøre en nærmere markedsundersøkelse. Det norske markedet er klart mest aktuelt for oss, på grunn av den dyre arbeidskraften.

Foreløpig holder énmannsbedriften Unotek Breiland til på hjemmekontor i Klepp. Hvis det blir en løsning i samarbeid med Sintef og de bestemmer seg for å gå videre, blir det etablering av aksjeselskap.

– Dette er egentlig et kjempeprosjekt, ikke noen énmannsjobb i det hele tatt. Men ett sted må man starte. Jeg har vært heldig og blitt bakket opp, ikke minst av VRI. Det har betydd mye å ha en kompetansemegler å rådføre meg med, en som er i området og som jeg har kunnet oppsøke. Prosjektet består av mange deler og vil komme til å gå over lang tid. Mye skal stemme overens, og én del eller ett resultat baner veien for det neste, sier Breiland.

Bearbeiding i Norge

Noe av formålet med automatisering er å kunne beholde bearbeiding og foredling av fisk i Norge. I dag sendes fisk ut av landet, og da spesielt til Asia, ifølge kompetansemegler Morten Bergslien.

Han påpeker at slik situasjonen er i dag, må det enten hentes arbeidskraft inn til landet eller fisken må sendes ut for bearbeiding. Arbeidskraften er dyr her, vi er for få, og nordmenn tar helst ikke slike jobber.

– Jeg mener Unotek Breiland har et godt prosjekt. Det hersker ingen tvil om at dette verktøyet kan gjøre en forskjell ved å bidra til mer bærekraftige prosesser, sier Bergslien.