SØK I ARKIV
Artikler fra 2019
Artikler fra 2018
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Samspillet mellom bier og blomster får nytt fokus i Norges Birøkterlags forskningsprosjekt Trekkplanter for bier i leplanting. Målet er å drive testproduksjon av spesielle honningtyper fra planteressurser i leplantinger på Jæren.

Etterspørselen etter honning har gått kraftig opp de senere årene, samtidig som den norske produksjonen har gått betydelig ned. I tillegg til at selve birøktnæringen sliter, kan mangel på bier og andre bestøvende insekter bli en utfordring for jordbruksproduksjon som krever pollinering.

Morten Svanes nærmer seg en av bikubene i frukthagen på Randaberg. Det summer rundt ham når han trekker ut skuffen nederst i kuben. Et tykt lag gule, oransje og svarte pollenkorn dekker bunnen. Han nikker bifallende. Her er mye godt analysemateriale.

Som leder for Norges Birøkterlag står Svanes i bresjen for prosjektet som er et samarbeid med forskninginstituttet NIBIO avd Særheim (Norsk institutt for bioøkonomi).

Birøkter Morten Svanes med en “pollenfelle” til kartlegging av bienes bruk av leplanter til jordbruk. (Foto: Stein Stokke)

 

Jærhonning

Svanes har birøkt som bijobb. Men det er ingen liten bijobb. Han har 40 kuber med opptil 60.000 bier i hver og bruker gjerne 500 arbeidstimer i året på dette.

Selv om antall birøktere og bikuber har gått ned de siste årene, har det vært fornyelse i næringen. 

– I 2013 ble det igangsatt et rekrutteringsprosjekt i regi av Rogaland Birøkterlag. Det har resultert i 100 nye birøktere på to år. Dette åpner for å snu trenden og øke produksjonen og verdiskapingen. Håpet er å utvikle en spesialhonning fra Jæren og bruke et slikt varemerke til å utnytte nye markedsmuligheter.

Birøkterne i Rogaland håper å kunne utvikle en egen “Jærhonning”. Her vises en mørkere honning fra Randaberg og en lysere fra Stavanger. (Foto: Stein Stokke)

VRI-midler og egeninnsats

Birøkterlaget i Rogaland har ikke egne midler til å leie inn forskere. Med betydelig egeninnsats og støtte fra VRI Rogaland har prosjektet allikevel blitt mulig.

– NIBIO ønsket å se nærmere på sammenhengen mellom bienes foretrukne planter og honningkvalitet, og vi i Birøkterlaget så fort at da har vi felles interesse. Uten VRI-midlene hadde vi ikke kommet i gang, sier Svanes.

Arne Sæbø er stasjonsleder ved NIBIO avd Særheim og engasjert i prosjektet. Han kommenterer at dette er et svært nyttig og lærerikt prosjekt fordi pollinerende insekter er så viktige for jordbruk og avlinger.

“Vi er opptatt av økosystemtjenester og jobber her med å kartlegge hvor honningen kommer fra i forhold til de plantene som finnes rundt oss”

– Vi er opptatt av økosystemtjenester og jobber her med å kartlegge hvor honningen kommer fra i forhold til de plantene som finnes rundt oss, sier han.

Leplanting

Leplanting har stor betydning for jordbruket. Hos Svanes er det lønnetrær som står for skjermingen av frukthagen. Svanes peker på en rekke høye trær langs rekkene av frukttunge epletrær.

– Leplanting kan øke temperaturen med fem grader eller mer for jordbruksplanter. I dette prosjektet ser vi på hvordan leplanting kan komponeres for optimale vekstforhold i området. Samtidig vil vi velge leplanter som tiltrekker seg bier.

Selje, lønn og geitrams

Innsamling og analyse av pollen kan gi en pekepinn på hvilke planter biene foretrekker i ulike deler av sesongen.

“Ved å velge flere plantetyper sammen unngår vi monokulturer og sikrer at biene får et variert kosthold fra tidlig vår til sen høst”

– Ved å velge flere plantetyper sammen unngår vi monokulturer og sikrer at biene får et variert kosthold fra tidlig vår til sen høst. Sterke bisamfunn det påfølgende året er avhengig av god tilgang på pollen i slutten av sesongen. Jæren har mangel på pollen i august måned, forteller Svanes.

Han forklarer at de har utviklet en ”pollenfelle”, som er en enkel men effektiv metode for innsamling av pollen fra kuben. Metoden har gitt uventet positive resultater. Pollen er kanskje det mest næringsrike stoffet som finnes i naturen og kan bli mat også for mennesker.

– Dette er blitt et prosjekt i prosjektet, og foreløpig er vi i stand til å samle inn fire kilo pollen fra én kube på ett år. Dette er overskuddet, eller det biene ikke bruker selv. Allerede nå kan vi si at innsamlingen ikke ser ut til å forstyrre biene eller påvirke honningproduksjonen. Hvis vi lykkes med innsamling i større skala, kan det gi betydelige tilleggsinntekter for birøkterne, sier Svanes.

Hovedprosjekt

Videre utover høsten er planen å etablere metodikk for analyser og arbeidsprosedyrer.

– Vi håper å kunne sette i gang et hovedprosjekt våren 2016, men det avhenger av støttemidler. Vi er enige med NIBIO om å søke. Får vi klarsignal, må vi utvide virksomheten, få med flere røktere og utvide med nye prøvesteder. Det store engasjementet i Birøkterlaget gjør at dette neppe blir vanskelig, slår han fast.