SØK I ARKIV
Artikler fra 2019
Artikler fra 2018
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Hilde Skjørestad måtte vrake 30 prosent av gulrotavlingen på grunn av kuttskader, feil farge eller størrelse. I tillegg ble fine gulrøtter avvist fordi kvoten var oppfylt. Med støtte fra VRI Rogaland finner Skjørestad ny anvendelse for råvarene.

Hilde Skjørestad måtte vrake 30 prosent av gulrotavlingen på grunn av kuttskader, feil farge eller størrelse. I tillegg ble fine gulrøtter avvist fordi kvoten var oppfylt. Med støtte fra VRI Rogaland finner Skjørestad ny anvendelse for råvarene.

Våronna på Jæren startet tidlig i år. På Ogna gard er 115 dekar gulrøtter allerede sådd og dekket med plast når VRI er på besøk rett før påske. Hilde Skjørestad og Ervin Skretting er nesten ferdige med å så 125 dekar med gulrøtter, som de kan begynne å høste i midten av juni.

– Utpå sommeren skal vi så nye 70 dekar som skal høstes i oktober, forteller Skjørestad. Ogna gard produserer hvert år mellom fire og fem hundre tonn gulrøtter, som leveres i bunter og 400-kiloskasser. Leveransen kunne imidlertid ha vært atskillig større.

– I forbindelse med høsting og klargjøring for levering er det vanlig med et svinn på minst 30 prosent, forteller Skjørestad. Det store svinnet gjorde henne interessert i å undersøke måter å utnytte den delen av avlingen som ellers må skrotes. Etter råd fra broren Rune Slimestad bestemte hun seg for å starte et forskningsbasert forprosjekt. Slimestad har doktorgrad i organisk kjemi og driver forskningslaboratoriet PlantChem, som er med på prosjektet. Slimestad har også en bistilling ved Bioforsk, hvor han selv og forskerkollega Randi Seljåsen bidrar i prosjektet. I tillegg deltar forskningsinstituttet Nofima med gjennomføring av forbrukertester.

Jakter på egnet art

VRI Rogaland har allerede innvilget støtte til prosjektet til Hilde Skjørestad, og sammen har deltakerne begynt å analysere de fire-fem gulrotsortene som dyrkes på Ogna gard.

– Analysene går enkelt sagt ut på å finne fram til en art som tåler lengre lagring som ferskvare, gitt at vi finner ut hvordan vi kan bremse den naturlige forråtnelsesprosessen, sier Slimestad. Forskerne har allerede funnet indikasjoner på at prosessen kan bremses ved å sette gulrota inn i gunstige omgivelser.

– Vi vet allerede at vi må sørge for minimal tilgang på oksygen. Nå tar vi dette et steg videre og undersøker hvordan sårflater etter kutt kan heles og hvordan vi kan bruke ny kunnskap om dette i kombinasjon med å sikre riktig temperatur, fuktighet og emballasje, sier Slimestad.

Napoli og Panther

Napoli er den gulrotarten som det dyrkes mest av på Ogna gard, men tidlige arter som denne egner seg dårlig til langtidslagring. Forskningen konsentrerer seg derfor om høstarten Panther og tre andre arter som dyrkes på Ogna gard.

“Vi ser på alt som kan antyde noe om holdbarhet ved lagring og bevaring av smak og friskhet”

– Vi ser på alt som kan antyde noe om holdbarhet ved lagring og bevaring av smak og friskhet. Vi analyserer innholdet av sukker, syre, tørrstoff, betakaroten, mineraler og vitaminer. Variasjonene kan være store mellom de ulike sortene. For tiden er vi mest opptatt av å få oversikt over bitterstoffer, som finnes i lave konsentrasjoner i friske gulrøtter, men som oppkonsentreres i skadde gulrøtter under lagring, forklarer Slimestad.

Riktig ledd i verdikjeden

Eli Munkeby Serigstad er næringsutvikler hos Fylkesmannen i Rogaland og VRI sin kompetansemegler for prosjektet på Ogna gard.

– Jeg tror et prosjekt som dette kan bidra til økt interesse for næringsutvikling med utgangspunkt i forskning, sier Serigstad. Hun viser til målet om å øke norsk matproduksjon med 20 prosent innen 2013.

– Det behov for å se nærmere på utnyttelsen av ressursene i landbruket. I en tid der tiltak for å begrense matsvinn står høyt på agendaen, fokuserer dette prosjektet på riktig ledd i verdikjeden, påpeker hun.

Sårflater og emballasje

Etter at forskerne nå har begynt å forstå hvordan de normale fysiologiske prosessene kan bremses, gjenstår utfordringene knyttet til behandling av sårflater og valg av emballasje. På sistnevnte område samarbeider Slimestad med Randi Seljåsen hos Bioforsk. Ifølge forskerne finnes det gode alternativer på markedet, men det er vanskelig å finne akkurat det produktet som bevarer gulrøttene lengst som ferskvare.

Ervin Skretting og Hilde Skjørestad bruker VRI-støtte for å kunne utnytte en mye større del av gulrotavlingen fra Ogna gard på Jæren. (Foto: Hung Ngo)

Ervin Skretting og Hilde Skjørestad bruker VRI-støtte for å kunne utnytte en mye større del av gulrotavlingen fra Ogna gard på Jæren. (Foto: Hung Ngo)

Ervin Skretting og Hilde Skjørestad bruker VRI-støtte for å kunne utnytte en mye større del av gulrotavlingen fra Ogna gard på Jæren. (Foto: Hung Ngo)

Forsker Rune Slimestad ved PlantChem og Bioforsk. (Foto: Hung Ngo)

Forsker Rune Slimestad ved PlantChem og Bioforsk. (Foto: Hung Ngo)

Forsker Rune Slimestad ved PlantChem og Bioforsk. (Foto: Hung Ngo)

previous arrow
next arrow
Slider

 

Skjørestad og Skretting har avtale om å levere gulrøtter til Bama/Gartnerhallen. Mengden de får levere, er regulert gjennom kvoter. Da kvoten var oppfylt i fjor, sto 30 tonn tidligrøtter igjen på lager og måtte gå til dyrefôr.

– Dette dreier seg både om frasorterte og ikke leverte varer, og et så stort svinn får selvsagt store økonomiske konsekvenser for oss, sier Skjørestad. Hun ville gjøre noe med problemet og synes hun har kommet på rett vei med VRI-støtten på rundt 160.000 kroner.

“Støtten fra VRI har vært en veldig god motivasjon”, sier Skjørestad.

Prosjektet skal fortsette ut året, og gulrotbøndene Skjørestad og Skretting håper på konkrete resultater.

– For oss kan det bety et nytt produkt fra gården, samtidig som vi kan bidra til Norges mål om økt matproduksjon og bedre utnytting av ressursene i landbruket, sier Skjørestad.

– Riktig ledd i verdikjeden

Eli Munkeby Serigstad er næringsutvikler hos Fylkesmannen i Rogaland og VRI sin kompetansemegler for prosjektet på Ogna gard.

– Jeg tror et prosjekt som dette kan bidra til økt interesse for næringsutvikling med utgangspunkt i forskning, sier Serigstad. Hun viser til målet om å øke norsk matproduksjon med 20 prosent innen 2013.

– Det behov for å se nærmere på utnyttelsen av ressursene i landbruket. I en tid der tiltak for å begrense matsvinn står høyt på agendaen, fokuserer dette prosjektet på riktig ledd i verdikjeden, påpeker hun.