SØK I ARKIV
Artikler fra 2019
Artikler fra 2018
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Veien til markedet er blitt kortere etter at Proactima fikk VRI-hjelp til å tallfeste hva lakseoppdrettere potensielt vil spare på en hydrodynamisk modell for lusevarsling.

«… på en (stor) lokalitet med 5 tillatelser kan en oppdretter spare 4,2 millioner kroner per år hvis bruk av en luseprediksjonsmodell fører til at ett luseangrep i året blir unngått …» heter det i rapporten Lusevarsling – en økonomisk analyse, laget av forskerne Bård Misund og Ragnar Tveterås fra Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger. Oppdragsgiver er Lonan Kierans i selskapet Proactima AS i Stavanger, og støtten kommer fra VRI Rogaland.

De siste årene har Kierans og kollegaene jobbet med å få oppdrettsnæringen til å ta i bruk hydrodynamiske modeller til å forutse spredningen av lakselus langs kysten. Ved å analysere data om strøm, topografi, temperaturer, tilrenning, vær og vind kan modellen gi en pekepinn på hvordan lusesmitten vil være fem dager fram i tid i et bestemt område. Dermed kan oppdretteren ta forholdsregler som å senke luseskjørt rundt merdene, presse fisken mot dypere vann eller gjøre andre forebyggende tiltak.

– Modellen bygger på Dansk Hydraulisk Instituts (DHI) ekspertise i hydrodynamisk modellering, forteller Kierans. Proactima har lenge samarbeidet med DHI for å levere risikoanalyser og råd til en rekke samfunnssektorer som samferdsel, olje og gass, maritim sektor, oppdrett, bygg og anlegg, bank og finans.

Interesserte myndigheter

– Det er et stort, stort viktig prosjekt for landet, sier statssekretær Trine Danielsen i Nærings- og fiskeridepartementet om den hydrodynamiske modellen til Proactima. Hun mener selskapet er posisjonert for å levere det verktøyet oppdrettsnæringen trenger for å kunne forutse luseangrep.

– Vi har behov for en modell som er tilgjengelig for folk flest, et slags Yr eller værvarsel for laksenæringen. Proactima har levert aktive modeller som fungerer ute i verden, sier Danielsen. Hun viser til at næringen selv har bidratt i utviklingen av systemet, både direkte og gjennom bransjeorganet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

– Jeg håper næringen vil samarbeide og stille data til rådighet for prosjektet, og at de viser tillit til Proactima, slik at vi kan ta i bruk en god strømsimuleringsmodell, sier Danielsen.

Næringen saksøker staten

Etter at Kierans og kollegaene først lanserte ideen om et lusevarslings-system for snart fem år siden, har lakselus vokst til å bli den største trusselen mot akvakulturnæringen. I fjor brukte næringen nesten fem milliarder kroner på tiltak mot lus, og skadene etter luseangrep kostet minst like mye. Situasjonen har ført til at myndighetene opererer med et trafikklyssystem, hvor rød farge på et område betyr tvunget reduksjon i produksjonsvolumet. På Vestlandet har 25 havbruksbedrifter saksøkt Nærings- og fiskeridepartementet for å ha rødlistet produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt. Bedriftene mener staten ikke har faglig grunnlag for å konkludere med at villaksen i området er truet av lakselus som skyldes oppdrett.

Lonan Kierans i Proactima ønsker å tilby et verktøy som næringen selv kan bruke til å styre og redusere luserisikoen – og dermed komme myndighetene i forkjøpet og unngå rødlisting i trafikklyssystemet.

– Vi har skapt en portal eller et verktøy for næringen, slik at de i større grad kan kontrollere den risikoen de tar, sier Kierans.

Skal verifisere biologien

I forkant av VRI-prosjektet har Proactima utviklet og lansert den såkalte RogalandWaterForcast.com sammen med DHI. Prosjektet var finansiert av FHF og Blue Planet, Norsk Regnesentral, Veterinærinstituttet og oppdrettsaktørene i Rogaland – Alsaker Fjordbruk, Bremnes Seashore, Cargill, Eidesvik, Grieg Seafood, MOWI og Norwegian Royal Salmon. Selve rådataene til prosjektet ble levert fra 60 anlegg i Rogaland.

I dag er utfordringen å få tilgang til data fra alle oppdrettere langs hele kysten for å kunne tilby en fullverdig tjeneste til hele næringen.

– Vi ønsker å presentere en uavhengig verifisering av korrelasjonen mellom smittsomme larver og voksne hunnlus som den hydrodynamiske modellen legger opp til, og vi er i dialog med en internasjonal aktør, sier Kierans.

Av Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester AS