– Norsk teknologi leder konkurransen om kostnadseffektiv utsetting av vindturbiner og plattformer til havs, sier Jørn Haugvaldstad. Den tidligere maskiningeniøren og Equinor-konsulenten fra Ryfylke har brukt de siste tre årene på å ferdigstille og teste en ny modell for utplassering av offshore-installasjoner. Forprosjektet gjennom VRI Rogaland ble nylig avsluttet, og Haugvaldstad er i ferd med å inngå avtaler med kunder i Sørøst-Asia og Norge.

– Vi ser et kommende marked i Nordsjøen, sier gründeren.

Vind, olje og gass

Løsningen som Jørn Haugvaldstad har tegnet, kan gi store besparelser i forhold til dagens metoder. Ved hjelp av en lekter på slep skal en større supplybåt kunne taue en ferdig montert vindturbin ut i sjøen og vippe den på plass uten hjelp fra flere fartøy.

Haugvaldstad kaller løsningen for Green Entrans, og den er beregnet på bunnfaste installasjoner på inntil 150 meters dyp – altså de fleste havvindfeltene på kontinentalsokkelen og et stort antall olje- og gassfelt.

– Ideen går ut på å produsere fundamentet til vindturbinen med mindre stål, og med integrert tilpasning til den nye installasjonsmetoden. På denne måten blir det billigere i hvert ledd, sier Haugvaldstad.

Green Entrans er tegnet for både ubemannede fjernstyrte brønnhodeplattformer og for vindturbiner. Selv om begge bruksområdene har stor aktualitet på norsk sokkel og andre offshorefelt, er det vindturbiner oppfinneren selv har mest tro på.

– Markedspotensialet for vindturbiner blir større enn markedspotensialet for plattformer i tiden framover. Dette ser vi tydelig gjennom signalene fra Sørøst-Asia, sier Haugvaldstad.

Den røde tråden

I likhet med andre gründere har Haugvaldstad gått gradene gjennom utdanning og oppstartsvirksomhet, det offentlige virkemiddelapparatet, private investeringer og videre til nye selskaper.

– Jeg har gjort meg svært mange erfaringer innenfor maritim næring og offshore energi, sier Haugvaldstad.

For å lykkes med radikale innovative konsepter som Green Entrans, mener gründeren at det må finnes en rød tråd for både oppfinneren og de kundene som skal bruke oppfinnelsen. I Green Entrans er den røde tråden kost-nytte i alle ledd.

– For tiden lager vi en studie som finansieres av Equinor, og den handler om å finne den røde tråden i form av kostnadseffektive løsninger for offshore energi, sier Haugvaldstad.

VRI-støtte til prototyping

Basert på modellene som Jørn Haugvaldstad selv tegnet, fikk Green Entrans støtte fra VRI Rogaland til å teste en prototype i basseng. Det vitenskapelige eksperimentet ble kvalitetssikret av professor ved Universitetet i Stavanger Ove Gudmestad, som definerte de marintekniske kriteriene for forsøket. I tillegg til de VRI-støttede forsøkene med prototyping har oppfinneren gjennomført konseptuelle studier i samarbeid med Aker BP og Equinor. Han har også fått hjelp andre steder i virkemiddelapparatet.

Grense på tre brønner

I løpet av mars er Green Entrans kommet helt fram til A-studien som de kommersielle operatørene trenger for å ta konseptet inn i utbyggingsfasen. Dersom resultatene fra studien er tilfredsstillende, kan operatørene bygge ut mindre felt med Green Entrans-metoden.

– Foreløpig viser studien at Green Entrans-metoden gjør det mer lønnsomt med brønnhodeplattformer enn havbunnsinstallasjoner dersom man borer mer enn tre brønner på samme sted. Dette betyr at vår oppfinnelse gir lønnsom utbygging av mindre funn, sier Haugvaldstad. Han viser til utviklingen på norsk sokkel, som tydelig peker på en framtid med små og mellomstore utbygginger etter at dagens store felt går inn i sluttfasen.