SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Flexifloat-løsningen kan gjøre havvind-energi rimeligere og sikre stabil produksjon i all slags vær.

Randaberg-selskapet Flexible Floating Systems (FFS) har med støtte fra VRI Rogaland utviklet et vindkraftanlegg som kan bli ledende offshore, ifølge prosjektleder Einar Tommy Sundal. Løsningen er en oppankret fleksibel bærekonstruksjon som kan holde seks eller flere vindturbiner flytende på store havdyp – i all slags vær.

– Utviklingen i det internasjonale energimarkedet tyder på at vindkraft vil spille en stadig større rolle. 

– Prototypen, som er 480 meter lang og 300 meter bred, holdes på plass av seks ankre. Den følger bevegelsene i sjøen ved hjelp av åpne og fleksible sammenføyninger, forteller Sundal. Konstruksjonen som bærer vindturbinene, skal utstyres med helikopterdekk, gangbroer, trafo og teknisk rom.

– Den er som et flytende teppe som følger dønningene i sjøen, og de rullende bevegelsene dempes av lett vanngjennomstrømning og fleksible sammenføyninger. Flexifloaten blir derfor robust og stabil også i høy sjø og sterk vind, sier Sundal.

Først i verden

FFS har fått innvilget norsk patent på Flexifloat basert på design og bærekonstruksjon. Ifølge Sundal innebærer modellen vesentlig reduserte bygge-, installasjons- og driftskostnader i forhold til sammenlignbare anlegg.

– Vi har sjekket og fått bekreftet at det ikke finnes noen tilsvarende konstruksjon på verdensbasis, sier han.

Høsten 2017 fikk Flexible Floating Systems innvilget støtte fra VRI Rogaland. Forskningspartner har vært Danmarks Tekniske Universitet (DTU) sin avdeling for vindenergi, som har gjennomført konseptstudier og modellforsøk for å verifisere teknologien. Blant øvrige samarbeidspartnere finner vi Rosenberg WorleyParsons i Stavanger, som har bidratt med design. Tyske Skywind hjelper med å beregne årlig energiproduksjon (AEP), og de neste stegene blir å verifisere kostnad, estimert levetid for anlegg, samt energiproduksjon.

Mer strøm – lavere kostnader

Flexifloat har en betydelig bedre økonomi enn andre flytende vindkraftanlegg. Konstruksjonen har plass til minst seks turbiner med hvert sitt anker, mens såkalte singelturbin-konstruksjoner vanligvis har tre ankere per turbin.

Konstruksjonen som bærer vindturbinene, skal utstyres med helikopterdekk, gangbroer, trafo og teknisk rom.

De foreløpige beregningene viser en årsproduksjon på 140–200 GWh til en produksjonskostnad på 55 euro per MWh.

– Flexifloat gir altså høyere strømproduksjon og lavere investeringer og driftskostnader enn dagens løsninger, sier Sundal.

Bunnfaste installasjoner bygges i dag ned til 50–60 meter, noe som kun utgjør cirka 20 prosent av havområdene som er aktuelle for utbygging av vindenergi. Potensialet for flytende havvind-løsninger er derfor betydelig.

Prototypen klar i 2024

Flexible Floating Systems og Rosenberg WorleyParsons markedsfører seg nå mot energi- og oljeselskaper samtidig som de planlegger for prosjektering og bygging av konstruksjonen. Planen er å opprette et konsortium med FFS, Rosenberg og Skywind, og å inngå samarbeid med arenaklyngen Norwegian Energy Solutions (NES).

Flexifloat beregner en utviklingsperiode fram til 2020 før konseptet blir klart for salg. Detaljprosjektering og bygging vil skje på Rosenberg, og prototypen skal etter planen være ferdig i 2024.

– Utviklingen i det internasjonale energimarkedet tyder på at vindkraft vil spille en stadig større rolle. Under prototypingen kan Flexifloat potensielt etablere opp til 150 arbeidsplasser. Om vi får tallene og antagelsene våre verifisert, kan dette skape langt flere arbeidsplasser, og Flexifloat kan bli en “game changer”, sier Sundal.