SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Bonde Olav Røysland etablerte i 2010 Jæren Biogass AS, og han er nå i ferd med å starte opp et pilotanlegg hjemme på gården på Klepp. Anlegget er en del av et pilotprosjekt som har fått støtte fra Innovasjon Norge. Ved hjelp av VRI Rogaland og NIBIO skal han omdanne restråstoffet fra biogassproduksjonen til nye bærekraftige produkter.

Olav Røysland har en besetning på om lag 150 purker og enda flere slaktegriser. Det blir store mengder gjødsel av dette, en ressurs som bonden lenge har ønsket å utnytte på en bærekraftig måte.

– I Klepp kommune har vi et 25 kilometer langt rågassnett som er gravd ned parallelt med naturgassnettet. Ledningene ligger ved Riksveg 510 på andre siden av jordet her, sier han og peker vestover.

– Det er dette som åpner for nye løsninger her på Jæren, sier han.

VRI-prosjekt

Leveransen fra Jæren Biogass blir først og fremst gass til rågassnettet. I tillegg er det et mål å finne utnyttelse for restproduktet eller tørrstoffet fra gjødselen etter at gassen er tatt ut. Dette siste har Røysland fått støtte til fra VRI Rogaland. Prosjektet dreier seg om å analysere de ulike delene av gjødselen for å finne ut hvordan næringsstoffene fordeler seg. Jo mer fettrik gjødsel, jo mer gass. Gjødsel fra svin er for eksempel betydelig mer fettrik enn storfegjødsel.

– VRI-støtten har gjort det mulig å gjennomføre uttesting og forberedelser ved å hyre inn medarbeidere på forskningssiden. Vi samarbeider med NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi), som har vært en solid støttespiller. Uten VRI-støtten hadde det neppe blitt noe av prosjektet, sier Røysland.

Klimagevinst

Seniorforsker Arne Sæbø ved NIBIO jobber med analyser av hvordan biorestandelen av husdyrgjødselen kan utnyttes best mulig.

“Et spørsmål er om en større andel av dette kan nyttes som gjødsel til poteter, gress eller korn”.

– Et spørsmål er om en større andel av dette kan nyttes som gjødsel til poteter, gress eller korn. Gress og korn trenger mye nitrogen, mens poteter trenger mer fosfor. Vi undersøker om det er mulig å skille ut de forskjellige stoffene for å oppnå maksimal utnyttelse, sier Sæbø. Han understreker at en større andel biogjødsel kan gi miljøgevinst fordi behovet for kunstgjødsel vil minske.

Enkelt er lønnsomt

Basert på resultatene fra pilotprosjektet vurderes en skalerbar modell hvor andre gårdsbruk kan koble seg på ledningsnettet. Tre storfebruk, ett i Sola, ett i Klepp og ett i Hå, er med på forsøksstadiet. Røysland sitt anlegg på Voll består av en separasjonsenhet og to reaktorer, som er plassert ved siden av en stor gjødselkum bak driftsbygningene. Prosessen separerer den våte gjødselen fra den tørre, og bestanddelene kjøres gjennom hver sin reaktor. Gassen går til rågassnettet, og tørrdelen eller bioresten håper man altså å finne en god og bærekraftig utnyttelse for. På lengre sikt skal gassen sendes til et oppgraderingsanlegg for fjerning av CO2, slik at den kan omsettes på naturgassnettet. Derfra vil den kunne benyttes blant annet som drivstoff for busser.

 
Reaktoren som produserer biogass fra husdyrgjødsel står inne i en container hos grisebonden Olav Røysland. (Foto: Mohammed Basefer)

– Utfordringen er å få lønnsomhet i dette med så lave strømpriser som vi har i Norge. Det må gjøres så enkelt som mulig hvis det skal lønne seg. Oppgradering av gassen er billigere med store volumer, så her på Jæren må det bli mulig for flere mindre gårdsanlegg å koble seg på det eksisterende rågassnettet. Da kan vi framstille salgbar gass til en fornuftig pris, sier Røysland.

Vinn-vinn

Landbruket står for en betydelig del av klimautslippene i Norge. Ved å redusere disse utslippene bidrar man til mer klimavennlige og fornybare løsninger. Det finnes et stort biogasspotensial i husdyrgjødsel, som det er rikelig av på Jæren. Ifølge Røysland er det mye feilbruk av gjødsel, og mange bønder må transportere husdyrgjødsla langt for å bli kvitt den. Derfor er det mye å vinne, ifølge Røysland.

– Hvis vi lykkes med å finne anvendelse for tørrstoffet, kan vi bruke gjødsel riktigere. Bruken av kunstgjødsel kan minimaliseres, bonden sparer penger, og vi får en miljøgevinst. Dessuten blir det mye enklere og mer miljøvennlig hvis vi kan sende gassen i rør, og det bare er tørrstoffet som trenger transport, sier han.