SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Bremnes Seashore og samarbeidspartnerne kan ha funnet løsningen på oppdrettsnæringens største utfordring, nemlig lakselus. De utvikler og tester en ny type merd kalt tubenot. Støtte fra VRI har bidratt til studier og dokumentasjon av testresultater.

I oppdrettsanlegget Låva utenfor Ombo i Ryfylke svømmer nær 500.000 friske og glade laks. De lever sine liv i nyvinningen tubenot, en merd konstruert slik at fisken stort sett holder seg borte fra overflaten og står dypere i vannet, hvor det er mørkt og kjølig nok til at lakselus ikke trives.

Fra fôrbåten ved anlegget overvåkes fisken i de fire merdene kontinuerlig ved hjelp av undervannskamera.

“Vi har drevet med uttesting omtrent et år nå, og resultatene er svært lovende”

– Vi har drevet med uttesting omtrent et år nå, og resultatene er svært lovende, sier Geir Magne Knutsen, oppdrettssjef i Bremnes Seashore. Han presiserer at prosjektet er et samarbeid med Havforskningsinstituttet og notleverandøren Egersund Net.

Tubenot

Anlegget ved Låva er foreløpig det eneste som har tubenøter som holder fisken unna de øvre vannlagene hvor lusen befinner seg. Noten har en traktformet kanal i midten som er ti meter dyp og ca. 30 meter i diameter (se illustrasjon). Kanalen gir laksen fri tilgang opp til overflaten, slik at den kan gå opp og snappe luft til svømmeblæren.

“Dette er en forebyggende metode mot lakselus. Vi slipper både kjemikalier, som stresser fisken, og luseetende rognkjeks”

– Dette er en forebyggende metode mot lakselus. Vi slipper både kjemikalier, som stresser fisken, og luseetende rognkjeks. Merden utnytter laksens naturlige atferd, og gevinsten er trivsel og god fiskehelse, framholder Knutsen.

I de beste testene har merden gitt en reduksjon av luseforekomst på over 80 prosent sammenlignet med gjennomsnittet i tradisjonelle åpne merder.

Tubenot holder laksen unna det mest luseinfiserte overflatevannet. Dermed reduseres påslaget av luselarver. Nottaket ligger på om lag ti meters dyp, og laksen kan svømme opp gjennom en kanal fra taket til overflaten for å fylle svømmeblæren.

Tubenot holder laksen unna det mest luseinfiserte overflatevannet. Dermed reduseres påslaget av luselarver. Nottaket ligger på om lag ti meters dyp, og laksen kan svømme opp gjennom en kanal fra taket til overflaten for å fylle svømmeblæren.

Oppmerksomhet

Bremnes Seashore har mottatt 200.000 kroner fra VRI Rogaland, og støtten har gått til samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å teste og dokumentere resultater. Innovasjon Norge har støttet prosjektet med tre millioner kroner.

– Det er veldig gledelig at dette prosjektet vekker oppmerksomhet hos det offentlige støtteapparatet og FoU-miljøene. Innovasjon Norge følger med på aktivitetene våre og støtter også det nyeste prosjektet vårt, nemlig et ilandføringsanlegg for laks til slakteri, sier Knutsen.

Patent

Geirmund Vik fra notleverandøren Egersund Net besøker anlegget samtidig med VRI Rogalands skribent og fotograf. Egersund Net har designet og produsert tubenoten og fikk godkjent patentet i desember 2014.

– Vi er kommet langt, men mye arbeid gjenstår før vi har den optimale konstruksjonen, sier Vik.

 
previous arrow
next arrow
Slider

F.v. Jarle Langvik og Geir Magne Knutsen fra Bremnes Seashore sammen med Geirmund Vik fra Egersund Net, som har utviklet tubenot-konseptet. (Foto: Hung Ngo)

Egersund Net samarbeider med Havforskningsinstituttet og har en rekke tester på planen framover. Også notleverandøren mottok støtte fra VRI for to år siden. Midlene ble brukt til tester som ble utført av Havforskningsinstituttet.

– VRI har vært en god bidragsyter. Vi har opplevd rask saksbehandling og positive svar. Det er en veldig god ordning som har gjort det enklere for oss å kjøpe kunnskap. Ordningen er også en god døråpner til FoU-institusjonene, sier Vik.

– Her på Låva dukker det opp nye spørsmål og svar etter hvert som vi ser hvordan fisken oppfører seg, vokser og utvikler seg. Laksen vi har her nå, veier om lag 700 gram og skal være klar for slakting sent i høst. Da har den stått i merden i om lag 16 måneder. Til høsten har vi forhåpentligvis fått svar på enda flere spørsmål. Dette er et spennende prosjekt hvor vi oppdager noe nytt og utfordres hele tiden, sier Geir Magne Knutsen.