SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Etter ti år med «VRI Rogaland» ble 2017 det første året med nyordning og et opphold i aktivitetene. Det tok noen måneder å komme tilbake for fullt – under samme navn og med enda bredere kompetanse.

Forskningsrådets VRI-program ble lagt ned 31. desember 2016, men VRI Rogaland gjenoppsto i 2017 som en del av det nye programmet for forskning i regionene – FORREGION. Det tok noen måneder å komme tilbake for fullt – men i april var aktiviteten i full gang under samme navn, med samme virkemidler og de samme, erfarne kompetansemeglerne.

– VRI-satsingen er noe jeg har lagt merke til blant alle våre næringsrettede aktiviteter, sier fylkesordfører i Rogaland Solveig Ege Tengesdal (KrF). Med blant annet støtte fra Regional- og kulturutvalget kom programmet tilbake i full aktivitet etter et opphold i første kvartal 2017.

– På grunn av det korte året, har vi ikke nådd alle måltallene, men ved å overføre ubrukte midler til 2018 forventer vi å oppnå måltallene for både 2017 og 2018 før neste årsskifte, skriver prosjektleder Hilde Uppstad i sin framdriftsrapport til Forskningsrådet for 2017.

Fylkesordføreren roser både prosjektlederen og kompetansemeglerne for resultatene:

– Regional innovasjon er ikke noe som går av seg selv, det krever aktiv kontakt mellom FoU-miljøene og bedriftene. Vi får ikke til mer enn det vi får til sammen, og VRI-programmet har fått oss til å tenke langsiktig på dette, sier Tengesdal.

Utløste sju ganger innsatsen

Gode erfaringer med VRI gjør at både Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen og Forskningsrådet fortsetter sin finansiering av aktivitetene. I 2017 ble det utløst støtte på om lag tre millioner kroner fra VRI Rogaland på områdene «Teknologi med framtid» og «Bioøkonomi», fordelt på forprosjekter, nettverksmøter og studentmobilitet.

Regional innovasjon er ikke noe som går av seg selv, det krever aktiv kontakt mellom FoU-miljøene og bedriftene.

Solveig Ege Tengesdal, fylkesordfører

Aktivitetene fra VRI Rogaland i 2017 utløste minst 48 millioner kroner – eller sju ganger så mye som innsatsen – i støtte fra andre virkemidler til bedrifter og innovasjonsklynger i fylket. I tillegg kommer vesentlig egeninnsats fra bedriftene. Det er utløst midler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Forskningsrådets øvrige programmer, i tillegg til internasjonale støtteordninger som EUs Horizon 2020 og Eurostars.

Dro inn etterslep

VRI Rogalands ni kompetansemeglere kom på plass etter en anbudsrunde tidlig på året. De rakk i perioden fra april til desember å yte bistand til 72 bedrifter og klynger innenfor Teknologi med framtid og 49 på området Bioøkonomi.

– Takket være at kompetansemeglerne var operative fra dag én, og ikke trengte opplæring, har vi tross det korte året oppnådd gode resultater når det gjelder antall igangsatte prosjekter og utløste midler, sier Hilde Uppstad.

Av målet på 14 forprosjekter i 2017 innenfor Teknologi med framtid, kom VRI Rogaland i mål med 11 prosjekter (se faktaboks). To nettverksmøter fikk tilsagn; «Selvredningsprinsippet i tunneler» i regi av tunnelklyngen NTSC, og «Løsninger på fremtidig energibehov på Kaupanes» i regi av Energy Innovation i Egersund.

På satsingsfeltet bioøkonomi fikk sju av maksimalt ti forprosjekter tilsagn om støtte i løpet av 2017 (se faktaboks). Blant disse finner vi «GraUTEN – vegansk, allergenfri spiseklar grøt», med Stavanger-gründeren Tamara Kuklina og forskningsinstituttet Nofima (les reportasjen her). Innenfor bioøkonomi ble det arrangert tre nettverksmøter av en ramme på fire.

Den internasjonale satsingen til VRI Rogaland fortsatte også i 2017, som en koordinert innsats fra VRI Rogaland og Horisont Vest. VRI sin EU-kompetansemegler Paul Vigmostad fra Validé bisto til sammen sju aktører i Rogaland med å søke på internasjonale programmer i løpet av 2017. Resultatet ble tre innvilgede søknader.

Varige gevinster

Den langvarige verdien av prosjektstøtten som hentes til VRI Rogaland, er ikke mulig å fastslå med noen grad av sikkerhet. Alt tyder imidlertid på at investeringene – både VRI-midlene fra Forskningsrådet, fylkeskommunen og Fylkesmannen i Rogaland, samt midlene fra andre aktører – gir mangedobbel gevinst tilbake til samfunnet på sikt. Dette er noe av grunnen til at forskningsmiljøene i fylket bidrar til gjennomføringen av VRI eller VRI-støttede prosjekter, blant dem er Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, IRIS, Uni Research Polytec, Bioforsk og Nofima.

Andre sterke indikatorer på langvarig verdiskaping er bedriftsledernes egne forventninger:

90 prosent av bedriftene som fikk støtte i perioden 2014–2016, oppgir at VRI-prosjektet gir ny aktivitet og økt lønnsomhet, mens 97 prosent oppgir at de har fått bedre konkurranseevne. De 18 bedriftslederne som mottok VRI-støtte i 2017, forventer på lang sikt 1600 nye arbeidsplasser som resultat av støtten. Siden VRI Rogaland startet for ti år siden, har nærmere 200 bedriftsprosjekter fått tilsagn om støtte, mens tett oppunder 1000 bedrifter har fått veiledning i form av kompetansemegling.

Ifølge prosjektleder Hilde Uppstad er kompetansemeglerne den avgjørende suksessfaktoren i VRI Rogaland.

«Kompetansemeglerne er dyktige, og flere har svært lang erfaring. De sitter alle i posisjoner, og har kontaktnett, som gjør at de har tilgang på enten kompetanse eller virkemidler som styrker mobiliseringen av bedriftene, og sørger for at alle aktuelle virkemidler til enhver tid blir vurdert opp mot behovene i prosjektene», skriver Uppstad i sin rapport for 2017 til Forskningsrådet.