SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Rogaland frukt- og bærdyrkarlag prøver ut overvåking av frukttrær ved hjelp av drone- og sensorteknologi. Målet er bedre plantehelse, økte avlinger og økt omsetning for produsentene.

– Det er litt tidlig å trekke konklusjoner, men jeg ser et stort potensial. Stress, skadedyrangrep eller plantesykdommer kan ramme frukttrær svært hardt. Når dyrkerne oppdager problemene og setter inn tiltak, er det ofte for sent, sier forsker ved NIBIO Victor Rueda Ayala. Han presiserer at dette  ikke dreier seg om ny teknologi, men om ny anvendelse av kjent teknologi.

– Det spesielle er at vi kan kartlegge store områder på detaljnivå på særdeles kort tid. Sensorene testes rundt omkring i verden, men det finnes ennå ikke en konkret teknisk løsning for å identifisere plantesykdom.

VRI-prosjekt

Sammen med forskningspartner NIBIO gjennomfører Rogaland frukt- og bærdyrkarlag og Ryfylke IKS forprosjektet Sensorteknologi/drone til overvåking av plantehelsa til frukttre. Prosjektleder Ketil Barkved ved Ryfylke IKS forteller om feltundersøkelser på to fruktgårder i Hjelmeland.

NIBIO-forsker Victor Rueda Ayala kvalitetssikrer droneforsøkene. (Foto: Mohammed Basefer)

– Vi har samlet inn data ved hjelp av et multispektralt NIR-kamera (near infra read, journ.anm.) montert på en drone, for å kunne se etter problemer med plantehelsen på disse gårdene. Dronen har integrert GPS som merker hvert bilde med geografisk posisjon. Nå jobber vi med tolkning av dataene for å bestemme om funn vi har gjort og teorier stemmer overens med virkeligheten.

Nye dyrkingsmetoder – ny optimisme

Fram til for få år siden var det lite i fornyelse i fruktnæringen i Rogaland, og neste generasjons fruktdyrkere vegret seg for å gå inn i næringen, ifølge Barkved. Ny teknologi er imidlertid i ferd med å endre dette bildet gjennom introduksjon av datastyrt og klimatilpasset vann- og næringstilførsel som er tilpasset hver enkelt plante. Droneovervåking er en del av denne teknologiske omveltningen i frukthagene i Ryfylke, og fruktdyrkerne har stor tro på framtiden. I 2017 gikk de sammen om et 2000 kvadratmeter stort fruktpakkeri og lager i Årdal.

– Det handler om å tilpasse fruktdyrkingen til klimatiske forhold på stedet. Erfaringer viser at vi her i Ryfylke kan oppnå en avling på mer enn 5000 kilo frukt per dekar. Det nærmer seg nivåene i Sør-Europa og er en betydelig økning i forhold til konvensjonell dyrking. En forutsetning for å oppnå slike avlinger er selvsagt friske og sunne trær, så håpet er at dette prosjektet skal kunne gjøre en forskjell, sier Barkved. Han roser VRI Rogaland for støtten til forprosjektet.

– Uten denne støtten hadde prosjektet neppe blitt gjennomført. Nå kan det få stor betydning for næringen i form av bedre avlinger, bedre økonomi og enklere arbeidsmetoder. Når vi har konklusjonene klar om et par måneders tid, kan vi bestemme om det er grunnlag for å gå videre med et hovedprosjekt, der vi blant annet ønsker å teste ut andre sensorer, software og analysemetoder. Da vil vi vurdere å søke om støtte fra Forskningsrådet, og søke samarbeid med forskningsmiljø som kan mye om både fruktdyrking og sensorteknologi, sier han.

God høst

Terje Pundsnes er en av fruktbøndene som er med på prosjektet og har hatt droneovervåking hjemme på Hundsnes i Hjelmeland. Han dyrker epler og plommer på den 23 dekar store gården og er i gang med høsting når VRI-magasinet møter han i slutten av september.

– Avlingen ser ut til å bli god i år. To til fire tonn frukt per dekar har vi regnet som bra hittil, men med nye dyrkings- og overvåkingsmetoder er jeg ganske sikker på at vi kan oppnå minst seks tonn. Jeg har tro på dette og hadde jo ikke vært med ellers, sier han. Han mener det sier seg selv at dersom man kan lese trærne før de tar skade av sykdom eller skadedyr, og før det blir synlig med bare øyet at noe er galt, vil man kunne sette inn tiltak eller gjøre endringer i gjødslings- og vanningsrutiner tidlig nok.

Pundsnes framholder at støtte fra VRI Rogaland har vært avgjørende for flere prosjekter innenfor fruktnæringen:

– Jeg er mer enn positiv, VRI er definitivt med og løfter næringen, sier han.

Analysemodeller

For Victor Rueda Ayala og NIBIO er utfordringen videre å analysere dataene som ble samlet inn under feltarbeidet. Han henter opp et bilde på skjermen. Ulike farger på databildene viser tydelige forskjeller mellom friske og mulig syke trær.

– Vi kan avsløre om ett tre eller en gruppe trær har problemer. Dronens kamera fanger opp infrarød refleksjon av sollys fra bladene. Fargen på bildene gir informasjon om helsetilstanden til trærne. Utfordringen er å tolke dataene riktig. Teorien vår så langt er at metoden gir gode muligheter for å lykkes med å avsløre sykdom tidlig nok. Har vi rett i antagelsene våre, kan vi snart forberede et videre løp i et hovedprosjekt, sier Rueda Ayala.