SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Verktøyet Hydrophilic Probe bruker trykket i vannfilmen på bergarter til å beregne størrelsen på et reservoar. Dette kan gjøre leting etter olje og gass både billigere og mer miljøvennlig, ifølge gründerne Trond Rolfsvåg og Reid Skjærpe.

Gründer Trond Rolfsvåg gir honnør til VRI Rogaland, som har støttet prosjektet fra begynnelsen.

– Jeg opprettet selskapet i 2016 og fikk støtte fra VRI Rogaland og Innovasjon Norge i 2017. Senere har jeg opplevd bred interesse fra industrien. Fem oljeselskap har støttet meg, deriblant Equinor gjennom sine ordninger Blue Sky Funds og LOOP, sier Rolfsvåg.

Med støtten fra VRI Rogaland kunne Hydrophilic benytte forskningsinstituttet IRIS til å simulere og teste teorien bak verktøyet.

”Det handler om å sette denne teorien inn i riktig sammenheng, en sammenheng ingen har sett før, nemlig at trykket i vannfilmen i reservoarbergarten kan gi informasjon om avstanden til olje/vann-kontakten,” skriver IRIS i forskningsrapporten om prosjektet.

Samarbeid med Aarbakke Innovation

Vi møter Trond Rolfsvåg og Reid Skjærpe i Aarbakke Innovation sine kontorer høyt over Jærlandskapet i Forum Jæren på Bryne. Rolfsvåg har gått sammen med teknologiselskapet om å videreutvikle og designe nedihulls-verktøyet.

Ifølge Skjærpe skal verktøyet gjøre to ting: Det skal bore et lite hull ut fra veggen i funnbrønnen, og det skal foreta en trykkmåling.

– For at Trond skulle kunne gå ut til selskapene og si at dette faktisk er gjennomførbart, har vi gjort en studie hvor vi beskriver hvordan verktøyet må utformes og hvorfor, forteller Reid Skjærpe, daglig leder i Aarbakke Innovation. Ifølge Skjærpe skal verktøyet gjøre to ting: Det skal bore et lite hull ut fra veggen i funnbrønnen, og det skal foreta en trykkmåling.

– Vi har sannsynliggjort at dette er mulig og at det kan gi betydelig informasjon om utstrekningen av et reservoar, sier Skjærpe.

Erstatter avgrensningsbrønner

Den vanligste metoden for å bestemme om et nytt funn er drivverdig, har vært å bore avgrensningsbrønner. Fremdeles er seismisk kartlegging det viktigste verktøyet for å oppdage et olje- og gassreservoar i undergrunnen.

 – Seismikken sier noe om formen på reservoaret, men man ser sjelden olje/vann-kontakten her. Vårt verktøy kan få avgjørende betydning for kartleggingen av slike funn, sier Rolfsvåg. Dersom metoden kan kutte antall avgrensningsboringer, som gjerne koster rundt 500 millioner kroner per brønn, kan selskapene spare store summer. Dessuten sparer de miljøet for utslipp knyttet til boreoperasjonene.

Prototype

Selv om teorien er bekreftet, finnes verktøyet bare på tegnebordet. Aarbakke har konseptskissene klare, og partnerne forbereder nå en søknad til Demo 2000 for å bygge og teste en prototype. Søknadsfristen er i oktober, og hvis alt går som ønsket, kan partnerne starte opp i første kvartal 2019.

– Dette neste steget er svært kostnadskrevende, vi antar 50 til 100 millioner kroner, men vi skal regne mer på det, sier Rolfsvåg. Partnerne vet hva som skal til for å bygge verktøyet, men dimensjonene må studeres nærmere – blant annet dimensjonen på borekronen.

– Vi skal også utvikle trykksensor og elektronikk for å styre det hele. Nå er det avgjørende at vi gjør hjemmeleksa grundig før vi setter i gang, sier Rolfsvåg.

Internasjonalt patent

Hydrophilic og Aarbakke Innovation fikk nylig innvilget norsk patent på verktøyet. Gründerne regner med at patent vil bli innvilget også i andre land.

– Vi er kanskje best i verden på reservoarteknologi her i landet. Helt siden oljestarten på 70-tallet har vi brukt store ressurser på å forstå geologien og hva som skjer nedi bakken, understreker Rolfsvåg. Han kan selv skilte med rundt 30 års erfaring fra industrien.