SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Med støtte fra VRI Rogaland har Stavanger-bedriften Z Energi funnet ut hva slags solceller som best kan løse energibehovet på Vestlandet.

– Statistikken viser at vi har rundt tusen soltimer i året her på Vestlandet. Det er altfor risikabelt å satse på tradisjonelle solcelleanlegg her. I stedet kommer vi til å tilby hybridsolceller, sier Tor Line, som er prosjektleder og daglig leder i Z Energi.

Mens tradisjonelle solceller bare produserer strøm i mindre enn 1000 soltimer om sommeren, produserer hybridsolceller vesentlig mer energi i form av varme, kjøling og strøm i vesentlig flere timer gjennom året.

– Teknologien går ut på at vi kjøler ned solceller med spillkjøling fra varmepumper med vann i rør. Mens tradisjonelle solceller fanger 15-20 prosent av solenergien, er hybridsolcellene i stand til å utnytte 90 prosent av energien fra sola i form av strøm, varme og kjøling, forklarer Line.

– Danskene ligger fem år foran oss på dette området. De har fem ganger så høy strømpris som Norge.

Stor VRI-nytte

Studien av alternative solcelleteknologier på Vestlandet fikk støtte fra VRI Rogaland og ble gjennomført sammen med IRIS – International Research Institute of Stavanger.

– Dette var veldig lærerikt – vi har avdekket at vi ikke skal investere og fokusere på solceller nå. Hovedårsakene er offentlige avgifter, energipriser, lite sol om vinteren når behovet for effekt er størst, samt svært usikre solforhold om sommeren, sier Tor Line. Han berømmer VRI-programmet for å være like nyttig enten den opprinnelige ideen viser seg å være god eller dårlig.

– Dersom konklusjonen blir tommelen ned, er dette selvsagt også et nyttig eller avgjørende signal for det videre løpet. Vi har besluttet å gå videre med hybridsolceller, noe som ikke var tanken da vi startet studien, sier Line.

Med den nye teknologien planlegger Z Energi å hente ut strøm, varme og kjøling store deler av året. Fordi varmepumper kan utnytte energi fra hybridsolceller ved temperatur helt ned til null grader, blir sesongen lang – rundt 7800 timer i året. Dette vil bety en raskere tilbakebetaling av investeringer, ifølge Line.

– Vi har store forhåpninger om å skape et fantastisk energiprosjekt som er selvforsynt og kan oppnå store gevinster på energieffektivitet, miljø og driftskostnader, sier Line.

Ugunstige rammebetingelser

Regulatorene i EU, nettselskaper, nasjonale myndigheter og Enova er i ferd med å endre rammebetingelsene for elektrisitetsmarkedet fra energi- til effektprising. Dette er svært lite gunstig for solceller, ifølge Tor Line.

– Trenden er at faste nettleiepriser og avgifter øker, mens selve kilowatt-timeprisen forblir lav.

Her mener Tor Line at prismodellen burde vært snudd, slik at abonnentene belønnes for å redusere forbruket.

– Det handler om at fastbeløpene i form av nettleie og avgifter utgjør en for stor del av strømregningen. Nettselskapene tjener mest på dette, mens  strømprodusentene tjener for lite. Dette gjelder ikke minst produsenter av alternativ energi, forklarer Line. 

Han mener den nye politikken ikke vil bidra til å nå målet om redusert forbruk. Per i dag utgjør avgiftene om lag 40 prosent, selve strømmen 31 prosent og nettleien 29 prosent av strømregningen. En reduksjon av fastavgifter til nettselskaper og en økning av effekt- og forbruksavgift vil trolig være riktig medisin dersom Norge har energiambisjoner, vurderer Line. Han viser til Danmark, hvor Z Energi har samarbeidspartnere:

– Danskene ligger fem år foran oss på dette området. De har fem ganger så høye avgifter og strømpris som Norge. Dette gjør det mer interessant for dem å komme opp med alternative energiløsninger, sier Line.

Selvforsynte kunder

Z Energi har norsk agentur på hybridsolceller og deltar i flere prosjekter sammen med Innovasjon Norge, IRIS, Sintef og andre norske aktører.

– Målet vårt er å skape et null-energibygg – kall det gjerne selvforsynt ved utnyttelse av egne hybridsolceller. Vi har utredet en total energiløsning for Stavanger Turistforenings planlagte turisthytte ved Kjerag, som kan bli et viktig pilotprosjekt, understreker han.

Turistforeningen planlegger hybridsolcelle-drift på hytta ved Kjerag. (Foto: Privat)

Hybridsolcellene kan produseres i alle slags størrelser og farger, og som fasade- eller takplater kan de tilpasses alle slags bygg. De kan også brukes som reklameskilt, og materialene tåler både vær og vind.

For tiden jobber Z Energi med en energiløsning til et nytt boligprosjekt i Stavanger sentrum:

– Vi har store forhåpninger om å skape et fantastisk energiprosjekt som er selvforsynt og kan oppnå store gevinster på energieffektivitet, miljø og driftskostnader, sier Line.