SØK I ARKIV
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Lam som er friske og trivelige når de kommer hjem fra sommerbeite på fjellet, er målet med et nytt VRI-støttet prosjekt. Studier og ny kunnskap om dyrenes helse skal styrke økonomien i næringen.

Prosjektleder Samuel Lima Madland er sauebonde på Lima i Gjesdal. Han har en besetning på 100 vinterfôrede sauer. 220 lam ble født på gården i vår, de fleste i april. Midtveis i september var lammene nettopp kommet hjem fra sommerbeite i Hunnedalsheiene. På marken ovenfor husene på gården beiter en stor flokk.

De er av rasen norsk kvit sau, forklarer Madland.  Alle har fått et rødt merke i pannen. Ett av dyrene kommer bort og vil hilse på.

– Dette er et flott værlam. Dyrene her er merket for slakting og blir hentet i morgen. Resten av flokken som foreløpig går inne i sauefjøset, skal da overta beitet. Vi veide lammene i går, og de som må bli igjen, trenger ekstra tid for å oppnå riktig slaktevekt, sier Madland.

Samuel Lima Madland leder VRI-prosjektet som har ført til ny kunnskap om helsen til lam og sau etter en sommer på fjellet. (Foto: Mohammed Basefer)

Forebyggende helsearbeid
Forskningspartner i pilotprosjektet er Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), seksjon for småfesykdommer og husdyrhelse, i Sandnes. Veterinær og forsker Clare Phythian er kontaktperson og kan opplyse om at fem bruk i Rogaland er med på prosjektet. Ti lam fra hvert bruk ble valgt ut til undersøkelser, prøvetaking og oppfølging før og etter perioden på fjellet.

“Sauebønder i fylket har ofte rapportert om dårlig vektøkning hos lam etter fjellbeite”

– Sauebønder i fylket har ofte rapportert om dårlig vektøkning hos lam etter fjellbeite. Dette har svekket lønnsomheten i form av ekstra utgifter til fôr, ekstra ressurser på gården, veterinærbesøk, medisiner og utsatt slakting. Forskerne ved NMBU har vært klar over at mange saueflokker her mangler mineraler når de går på hjemmebeite. Vi har visst mindre om mineral- og parasittstatus på fjellbeite, og hittil har vi manglet informasjon og kunnskap om helsetilstanden ved hjemkomst, forklarer Phythian.

Hun sier videre at målet med pilotprosjektet er å innhente ny kunnskap om disse faktorene som kan gi grunnlag for videre forskning. Ett ønske er å finne ut mer om tidspunktet for når redusert tilvekst oppstår. Mange faktorer påvirker tilveksten, og kartlegging av bøndenes sauehold er derfor viktig. Det vil være aktuelt å få oversikt over blant annet fôringsmetoder, bruk av mineraler og behandlingsrutiner.

Tidlig høst er best slaktetid
Samuel Lima Madland inviterer oss inn i fjøset. Lammene i innhengningen kommer mot oss, brekende, uredde og nysgjerrige.

– Disse veier om lag 42 kilo nå, mens de slakteklare ute veier i overkant av 50 kilo, forteller Madland. Han er spent på vektøkningen framover og understreker at det betyr en del for lønnsomheten å kunne slakte tidligst mulig etter hjemkomst.

– Prisene er best nå, og vi sparer driftsutgifter ved tidlig slakting. Men noen av disse dyrene må nok bli værende her til jul.

Madland regner med å slakte bortimot 180 lam og 20 voksne sauer i år. Den totale slaktemengden tilsvarer omtrent 4000 kilo lamme- og sauekjøtt, og i tillegg gir hvert dyr ull for 60–70 kroner.
 
Nyttig prosjekt
Madland er svært fornøyd med VRI-prosjektet, som har gitt viktig kunnskap på flere områder.

– Det har lært oss at det er stort behov for videre helseundersøkelser hos både sau og lam, og vi har sett et forbedringspotensial i produksjonen. Et annet interessant funn er mangel på mineralet selen hos en del dyr. Det ble også oppdaget at dyr fra flokker som ble forebyggende behandlet for parasitter før de ble sendt til fjells, kom hjem med tarm- eller lungeparasitter. Det kan bety at de får smitten på fjellet, sier Madland. Han viser til at det som tidligere er gjort på området, i stor grad er basert på antakelser og synsing.

“Forskning gir mer eksakt kunnskap som hjelper oss saueholdere til å konsentrere oss om tiltak vi ikke bare tror, men vet er riktige og nødvendige.”

Videre forskning
Clare Phythian retter takk til de fem bøndene og veterinæren som har deltatt i prosjektet. Hun er allerede i gang med å planlegge et nytt FoU-prosjekt, hvor hun ønsker å følge tettere opp vekst og vektøkning hos lam, samt dødelighet og jurhelse hos sau.

– I neste omgang trengs et større prosjekt med mer finansiering, prøvetaking og oppfølging av dyr over lengre tid, for eksempel to–tre år. Da trenger vi ikke minst personell som kan være fulltids engasjert i prosjektet, framholder hun og legger til at tilbakemeldingene fra prosjektdeltakerne er utelukkende positive:

– Bøndene sier det har vært helt topp, og at de gjerne vil bli med på et oppfølgingsprosjekt, sier Phythian.

Samuel Lima Madland bekrefter forskerens vurdering:

– Prosjektet har vært veldig nyttig, men det er behov for mer informasjon og kunnskap. Både klimatiske forhold, jordsmonn, sauenes melkeproduksjon, medisinering og andre ting spiller inn. Mye er dessuten forskjellig fra flokk til flokk. Gjennom et prosjekt som dette har vi som driver med sauehold, fått mulighet til å møtes og bygge nettverk. Erfaringsoverføring har stor verdi, sier han.