SØK I ARKIV
Artikler fra 2018
Artikler fra 2017
Artikler fra 2016
Artikler fra 2015
Artikler fra 2014

Bjerkreimsbonde Kjell Ivar Ueland har brukt VRI-midler til å avklare hvordan biogass, vannkraft og solenergi skal gjøre norske gårder 100 prosent selvforsynte med energi.

– Også bondenæringen er nødt til å forholde seg til storsamfunnets krav til miljø, sier Kjell Ivar Ueland. Han driver gården Røysland sammen med kona Susanne. De siste årene har Røysland vært åsted for flere innovasjoner i samarbeid med lokale krefter. Det siste prosjektet har vært å utrede hvordan lokale energikilder kan brukes til å begrense miljøavtrykket eller gjøre gården helt klimanøytral.

– Min venn Øyvind Espeland oppmuntret meg til å tenke solenergi, og det satte i gang en prosess som ledet fram til at vi søkte VRI Rogaland om støtte, forteller Ueland. Ved hjelp av daglig leder Frank Emil Moen ved Egersund Energy Hub og forskningsleder Peter Breuhaus ved NORCE Research i Stavanger, fikk han tegnet opp et prosjekt med integrerte og fornybare energisystemer på Røysland Gaard.

– Vi må tenke framtiden, og framtiden er at bøndene i Norge produserer strøm fra egne ressurser, sier Ueland.

Integrerte energisystemer

Rapporten «Integrerte Energisystemer Røysland Gaard» utreder hvordan lokal solenergi, vindkraft, vannkraft og biomasse kan omdannes til varme, strøm og gjødning på en alminnelig norsk bondegård i ulendt terreng med skiftende værforhold.

– Vi ønsket å evaluere potensialet for lokalprodusert fornybar energi, skissere opp et realistisk energikonsept og forberede et oppfølgingsprosjekt som sikter mot et 100 prosent selvforsynende energisystem, sier forskningsleder Breuhaus. Med utgangspunkt i faktisk historisk strømforbruk på Røysland Gaard beregnet forskerne dekningsgraden fra solenergi med PV-celler montert på takene til bygningene. Det viste seg at gården kan dekke hele strømforbruket i 3–4 av årets måneder utelukkende med solenergi.

Analysene av vindenergi på gården ga enda bedre resultater. Med en relativt lav kapasitetsutnyttelse på om lag 30 prosent vil en 115 kilowatts vindturbin kunne dekke nesten hele gårdens elektrisitetsbehov året rundt. For vannkraft konkluderer VRI-rapporten med at det er behov for mer data for å fastslå potensialet, mens biomasse viser stort potensial for både metangass, elektrisitet og varme året rundt. Selve produksjonen vil avhenge av antall dyr på garden.

– Vi har forsket på en blanding av teknologier for å kunne se en helhet, i motsetning til den vanlige optimaliseringen av detaljer, sier Breuhaus.

Røysland Gaard i Bjerkreim er som tusenvis av gardsbruk i hele Norge – klar for å ta skrittet mot nullutslipps-gården. (Foto: Mohammed Basefer)
Røysland Gaard i Bjerkreim er som mange gårder – klar for å installere egen energiforsyning fra lokale fornybare kilder. (Foto: Mohammed Basefer)

Krever investeringer

Mens potensialet for energiproduksjon fra egne ressurser er stor på Røysland Gaard – og dermed for titusenvis av lignende gårdsbruk over hele landet – finnes det en terskel for å realisere visjonen. Et solcelleanlegg på 85 kilowatt koster 700.000 kroner å installere, mens en 60 kilowatts vindmølle krever 600.000 kroner i investeringer det første året. Biogass krever tilsvarende investeringer i oppstarten, mens vannkraft er enda litt dyrere.

– Det er krevende for en bonde å etablere solcelleanlegg, vindturbiner, vannkraft og biogassproduksjon. Derfor trenger vi et embetsverk som kan tilpasse landbruksnæringen til de nye realitetene, sier Ueland.

Slider

Bonde og oppfinner Kjell Ivar Ueland har brukt VRI-midler til å legge planene for nullutslippsgården. Her i kjøkkenet på Røysland Gaard. (Foto: Mohammed Basefer)

Satser bredt på innovasjon

I likhet med andre gårdbrukere i Rogaland er Kjell Ivar Ueland og familien opptatt av å utvikle den lokale landbruksnæringen med flere aktiviteter og mer spesialiserte produkter. Ueland nevner Bjerkreim kommune, Bjerkreim Næringshage, Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

– Mange har lagt ned en kjempeinnsats, ikke minst min kone Susanne når det gjelder gårdsbruket og restauranten, sier Ueland.

Gjennom mange år har Røysland Gaard drevet gårdsrestaurant med spesialprodukter, og familien har jobbet mye med sauerasen Scottish Blackface og storferasen Wagyu. Sønnene Georg-Fredrik og Kristoffer Emil har fått anerkjennelse for kjøttet gården leverer fra en blanding av Wagyu og norsk rødt fe – en satsing som familien vil øke gjennom å starte eget slakteri på gården.